Om min birøkt

Min birøkt er litt spesiell. Jeg ønsker å drive birøkt på bienes premisser.

Vanligvis holder birøktere bier i isoporkuber. Isopor er et tett plastmateriale. Jeg ville gi biene mine et mer naturlig sted å være, og valgte å bygge bikuber i tre. Honningbier har trivdes i hule trær og i kuber av naturmaterialer i tusenvis av år. Tre er et pustende materiale, som jeg tror gir et bedre inneklima for biene

Når biene er truet, mener jeg det er ekstra viktig å legge til rette for at bienes fantastiske naturlige evner og instinkter ikke svekkes, og at livet i kuben ikke forstyrres mer enn nødvendig. Derfor bor mine bier i topplistkuber (toppstavkube, top bar hive), hvor de bygger vokstavlene sine selv. I Norge er dette en sjelden måte å drive birøkt på.

I konvensjonelle kuber setter birøkterne inn rektangulære rammer med ferdige sekskantpregede plater av resirkulert voks med ensartet cellestørrelse, slike du kanskje har rullet lys av. Da kan biene heller bruke tiden på å samle mest mulig honning. Dette mener jeg er birøkt på honningprodusentens premisser – ikke på bienes.

Hos meg har biene full frihet til å bygge vokstavlene slik de selv ønsker dem.. De kan bestemme cellestørrelse ut i fra varierende behov – og de bygger flere ulike størrelser. Når biene får velge form på tavlene sine , blir de bueformede i nedre kant – ikke rektangulære. Ingen ting i naturen er rektangulært. Hvorfor tvinge biene inn i rammer – bokstavelig talt?

Som et utgangspunkt vil jeg heller ikke tilføre kuben stoffer som ikke hører hjemme der. De fleste birøktere puster røyk på biene for å roe dem ned ved stell. Biene mine er (til nå i alle fall) så rolige at det er unødvendig! Men så har jeg det aldri travelt i bigården, og jobber rolig og nesten meditativt når jeg steller med biene.

Voksen i OsloLips leppepomade er ikke utsatt for hverken røyk, oksalsyre eller andre stoffer, slik annen bivoks som oftest er. Den er helt ren og naturlig.